Den lange gamle , flotte muren skjærer gjennom parken

Den lange, gamle muren skjærer gjennom parken
Den gamle steinmuren ligger som et stille minne gjennom parken – en tydelig strek mellom fortid og nåtid. Den skjærer landskapet i to, men binder samtidig rommet sammen, kledd i mose, høstløv og tidens patina. Langs muren har bladene samlet seg som et gyllent bånd, et spor av høstens ferd gjennom alléen.
De store trærne står som voktere på hver side, kronene gløder i gult og oker mens lyset filtreres mykt gjennom løvet. Gresset er fortsatt grønt, men jorden forbereder seg på hvile. Muren forteller uten ord – om generasjoner som har gått her før, om grensene vi setter, og stiene som likevel alltid finner sin vei videre.
Et stille møte mellom natur og menneskeskapt historie, der høsten legger sitt varme preg på begge.