Det finnes knapt noe vakrere en halefinnen som vinker farvel før den forsvinner

Stillheten etter avskjeden
I det iskalde vannet løfter halefinnen seg sakte, som et siste verdig farvel. Den massive formen bryter flaten med en ro som bare havets kjemper bærer i seg. Rundt den henger frostrøyken lavt over fjorden, og den snødekte skogen står taus i bakgrunnen – som vitner til noe sjeldent og stort.
Dette er øyeblikket etter møtet. Når hvalen igjen glir tilbake i dypet, og verden over vann lukker seg i stillhet. Halefinnen blir stående et sekund ekstra, nesten som en hilsen, før den forsvinner og lar bare ringer i vannet bli igjen.
Et bilde som rommer både kraft og sårbarhet. Naturens egen signatur – mektig, flyktig og uendelig vakker.