Det gamle møllehjulet speiler seg i det iskalde vannet

Det gamle møllehjulet hviler stille ved elvebredden, fanget i et øyeblikk der tiden nesten har stoppet. I det iskalde vannet speiler konstruksjonen seg klart, som et minne fra en annen tid – da vannkraften drev liv, arbeid og mennesker fremover. Frosten legger seg som et tynt slør over stein og jord i forgrunnen, og forsterker følelsen av ro og stillstand.
Den klare blå vinterhimmelen åpner rommet og gir kontrast til elvas mørke speil, mens husene og båtene i bakgrunnen minner om et levende lokalsamfunn, side om side med historien. Bildet formidler en poetisk balanse mellom fortid og nåtid, mellom det frosne øyeblikket og den evige bevegelsen i vannet – stillhet, refleksjon og varig arv.