Hitterelva renner sakte gjennom Røros

Tittel: Hitterelva renner sakte gjennom Røros
Hitterelva bukter seg stille gjennom landskapet, som et blankt, bevegelig speil mellom historien og naturen. De gamle arbeiderhusene på høyden bærer tidens patina i hver tømmerstokk, som om de fremdeles vokter over det som en gang var gruvenes pulserende hjerte. Slaghaugene reiser seg som mørke monumenter langs elvebredden – rester av et arbeidsliv som formet både mennesker og by.
Elva selv er en kontrast til det harde landskapet rundt; den glitrer, synger, skynder seg ikke. Vannet slynger seg gjennom stein og mose, vasker skånsomt forbi historien og bærer med seg både minner og nye strømmer. På den andre siden lyser høstfargene varmt – gult, kobber og rødt – og virker som en mild omfavnelse rundt den kalde jernmalm-jorda.
Her møtes alt: arbeid og ro, fortid og nåtid, naturens rytme og menneskets spor. Hitterelva renner videre, men den glemmer aldri hvor den har vært.